Det er vanskelig å la være
Jeg kjenner en mann som bor i Nigeria. Han ønsket så gjerne å få bli i Skandinavia, få et liv, få verdighet, men fikk ikke lov til å bli. Jeg husker tårene i øynene hans da han skulle dra, jeg husker en stolt mann som ble redusert til en mann hvor håpet rant ut, etter timer med venting. Ingen jobb, og ingen muligheter, og han ber om min hjelp. Jeg hjalp ham da han var syk, betalte hans sykehusregning. Jeg ønsker et bedre liv for ham. Men jeg kan ikke være hans reddende engel, jeg kan ikke underholde ham., for det vil aldri slutte, han vil alltid trenge noe. Jeg kan ikke ta ansvar for ham. Hans liv må være hans eget ansvar. Men det er vanskelig å si nei, for jeg er så takknemlig for å leve i et land som Norge, hvor jeg blir tatt vare på om jeg blir syk eller gammel. Jeg har fått så mye, han har fått så lite, så få muligheter.
Noen ganger er det bare vanskelig å tenke, at det beste man kan gjøre, er å la folk ta ansvar for seg selv.
Er det det beste???
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Permalenke Comments Off