Disse små små tingene
Jeg tenker, har lært meg å tenke vil jeg kanskje si, at ting som skjer i livet mitt, er helt perfekt. Hvis jeg møter utfordringer, er det fordi det er tid for det og jeg er klar for å møte de. Hvis ting ikke skjer som jeg hadde håpet, tenker jeg at da er det fordi det er noe annet jeg skal møte, og prøver å åpne opp mitt sinn og ta imot det som kommer. Jeg minner meg til stadighet på, at livet utfordrer oss noen ganger, setter oss på en prøve, for å utvikle oss.
Derfor tok jeg livet rimelig med ro, da det siste flyet til Adana, Tyrkia ble innstilt, og jeg måtte overnatte i Istanbul før jeg kom meg videre. Jeg tok livet rimelig med ro, da jeg ble svært syk på dagen jeg skulle reise hjem og visste jeg hadde en laaaang transit før jeg kom meg hjem til dyna. Jeg tok livet rimelig med ro, da jeg oppdaget at jeg hadde fått med meg en kraftig matforgiftning fra ferieturen, og hadde en date med toalettet resten av uka. Jeg tok livet rimelig med ro da jeg på fredag ble rundstjålet i mitt eget hjem, mens jeg var hjemme! Og at jeg vet hvem som gjorde det, men som naturligvis nekter kjennskap til saken, selv om de vet at saken er helt opplagt, men det er klart at hadde de brukt sin konsekvenstenkning så hadde de holdt sine kleptomane fingre i sjakk. Jeg tok livet rimelig med ro da politiet var mest opptatt av mine venner, to gutter av utenlandsk opprinnelse, og ikke av de to yndige norske jentene som hadde gjort det.
Men da jeg oppdaget at jeg hadde klart å sperre min egen emailadresse, slik at den ikke lengre er tilgjengelig for meg, med all viktig (synes jeg)informasjon den inneholder, begynte jeg frustrert å rive meg i håret. Jeg lo godt av meg selv, for det er jo en bagatell, men dette var det som skulle til for å sette meg ut en mandags morgen!! E-mail!! Get real!!
Nå har jeg fått pustet dypt og er tilbake til meg selv. Det orner sæ! Og bagateller er ikke noe å henge seg opp i:)