Vår siste elskov
Ømt tar du min hånd, med et spørrende blikk. Jeg bekrefter deg, bekrefter at mine ord var sanne. Ordene som var der før vi møttes. Før vi så hverandre i speilet slik som nå, da vi virkelig ser hverandre for første gang.
Men jeg kjenner deg, vårt møte er intet nytt for meg, selv når vi møtes første gang. Du elsker meg krevende, som om vi eies av hverandre, og ømt som første gang.
Mitt savn river i meg, før jeg engang har reist, og vet at livet aldri vil bli som det var. Du elsker meg som alltid, og som første gang.
Vår siste elskov.