Du er hjem
Havet blinker i månelys
en måne skjult bak svarte skyer
Uten å se dens kilde
kan vi glede oss over den stille refleksjon
slik vår refleksjon
gir meg glimt av ditt indre
der det speiles i et fremmed hav
som har vært alltid og sett alltid
Den varme vinden som stryker vår hud
er ikke den som kjølner den
for du fryser et øyeblikk av erindringer om smerte
da du ser meg være ditt sendebud
det jeg ikke vil være
om tider som vil strekke deg mot en smertefull lærdom
Et formål ublottet for oss
hesikten med å dele av hverandres liv
men vi kan leve den, føle den
som et hjem