Har du stoppet opp og spurt deg selv….?
….om livet, og om du får levd ut hele ditt potensiale?
Vi lever i et samfunn, med en kultur, som har et stort krav til konformitet. Vår kultur, og det vi tror på, overføres fra generasjon til generasjon, og slik tror vi selv på det som var sannhet for får foreldregenerasjon, eller som er sannhet for de vi vokser opp sammen med, fordi vi til stadighet sammenlikner oss med andre. Vi får høre om hva som er det gode liv, men i hvor stor grad går vi selv inn og undersøker, om dette stemmer for meg?
Er det gode liv, et liv hvor alt er bra så lenge fasaden er bra? Hvor en lever fra dag til dag, eller hvor en nøye planlegger livet og pensjonsalderen? Hvor en har trygghet, eller frihet til å gjøre det som er viktig i nuet? Å gjøre det beste ut av situasjonen, å kan koble av på firmahytten om helgene, og ta barna med på båtferier? Å trives med de små tingene i hverdagen, eller gleden ved å planlegge de riktig store tingene?
Det er fint det, om vi har ulike var på disse spørsmålene, det viktigste er vel at vi spør oss selv dette. Selv liker jeg livet mitt litt komplekst, jeg liker å utfordre det litt, og det har ført meg i situasjoner som har vært både tunge og vanskelige. Men jeg ville ikke vært de foruten, erfaringen er nå en del av meg, jeg har levd ekte og intenst, og har lært meg å stole på at om jeg tør, kan jeg leve ut mitt fulle potensiale…en vei som blir til, mens man går.