Min eng av melankoli
I kveld
hviler jeg i engen av melankoli
i skyggen av din nærhet
som hviler tungt på min hud
Vinden danser i sin frihet, som du
den erter alle som vil , den skal gå til hvile
I kveld
lever jeg i uendelighetens harmoni
hvor ingen eies og du er min
der sted er intet skille
og tiden er alt som løper
mens sjelene står stille
Min skygge…
Min skygge
som har gått foran og ledet
der min kropp ville krøke seg sammen
langs den bratte veien som fører til frihet
Som har speilet
der mine øyne ikke kunne se
gjennom tårefylte øyne
at de gnistrer av liv under sløret av sorg
Som har grått selv
men som sverger
å aldri undertrykke latteren
som heler i dens fravær av bekymring
Min skygge
den er mitt mørker
har vist sin vakre melankoli
som er konturene av meg selv