Pepperbøssa! Er det virkelig nødvendig??
Ja, jeg måtte jo får den ikke sant? Den berømte pepperbøssa…
Glemt er mange års samboerskap og forlovelse, når man fyller 30 er plutselig alt som teller, å være etablert og "giftet bort", bør ikke denne tradisjonen bli utdatert nå?
30 år er bare et tall, spør du meg. Men spør jeg mine venninner med mann og barn og rekkehus, forteller de om en stigende panikk ved fylte 30, livet er i ferd med å gå de hus forbi.
Kanskje er jeg litt unormal????? Ikke bryr det meg å bli 30, selv med min ubesluttsomhet rundt hvor jeg vil bo og hva jeg vil vie livet mitt til. Ikke det at jeg er misfornøyd med det jeg har, men det er jo så mange spennende muligheter, og jeg trives ikke i status quo for lenge. Så jeg er fornøyd med å være litt merkelig, hvis jeg ikke ønsker meg hus og barn og stasjonsvogn ved fylte 30.
Hva er vellykkethet da? Hvem setter normene? Er ikke fornøydhet viktigere? Det er ihvertfall ikke jeg som kjenner panikken komme over meg….;)