Blodige diamanter…hjelp, jeg trenger noen innspill!
Jeg så "Blood Diamonds" på kino. En meget sterk film, som i sin råhet illustrerte opprør, krig, utnyttelse, nedslakting av hele byer, barnesoldater og avhugging av hender i Sierra Leone på 1990-tallet.
Sjelen min gråter når jeg tenker på dette. For meg var filmen mye mer enn problemene i Sierra Leone. For meg var filmen nok et bevis på hva vi mennesker kan få oss til å gjøre mot hverandre, i vår griskhet, i vårt forsøk på makt, i vår egen redsel.
I disse øyeblikkene, mister jeg litt troen på menneskeheten. Så dukker det alltid opp gode øyeblikk og gode gjerninger, håp og noen som bryr seg om hverandre, som gjør at jeg er tilbake til der jeg ønsker å være; å tro at det finnes mange små mirakler i denne verden.
Akkurat nå, trenger jeg å høre noen av disse "miraklene", noen av disse historiene om å bry seg. Er det noen som har noen å dele?
Hvor sorgen har bodd
En tåke dråpetung av gamle tiders tårer
som du har krøpet i på dine knær
pustet inn den grådige massen
til luften av klar frihet kjennes fremmed
så fremmed som et tomrom
i et hus hvor sorgen har bodd
som nå kan fylles med latter og tro