Når begynner livet?
Jeg ble opptatt av temaet "Ventetid" av Blyant08, der vedkommende skriver om å vente på at livet skal begynne: Når begynner livet? Når jeg blir til to? Eller tre? Når jeg får penger nok? Eller når ferien begynner? Jeg trives ikke så lenge i status quo, noe som lett kan forveksles med en misfornøydhet med livet. Men jeg liker livet mitt jeg, det er på mange måter perfekt som det er, selv med tøffe tak og dets kontraster. Jeg venter ikke på livet, men trenger å være i endring og bevegelse, og er spent på hvor livet fører meg i neste omgang. For jeg tror det fører meg dit jeg bør være på det gitte tidspunkt, om jeg bare lar meg føre. Så man kan si jeg lever litt i morgendagen, eller jeg er åpen for forandringer, det avhenger av øyet som ser. Hva er det som tilsier at man lever her og nå? At man forventer å ha det bra slik som det er akkurat nå, eller at man ser på det som skjer nå som er lærdom som skal ta oss videre til neste øyeblikk i livet?
Spennende å høre andres tanker om dette!