Overdøvende stillhet
Stillhet
Ingen lyd fra deg
Det var slik jeg ønsket det
for stemmen din kunne aldri si
de ordene jeg ønsket
Så hvorfor overdøver den alt
denne lyden av stillhet
mer gjenstridig enn dine ord
Endeløst
Når tanken om deg trår inn i min bevissthet
griper om meg
og knuger meg fast i lengselen
Da husker jeg at du følger meg
holder meg
i takknemlighet for alt du har lært meg
Alt du ga er bevart og mistes ikke
Det jeg vil gi tilbake
kommer endeløst om du vil ha det
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Permalenke Comments Off
Læreren
Et smil varmer opp et lite jente ansikt
det klukker lett i det hun følger mine bevegelser
Hun tar ikke øynene fra meg
oppslukt av å speile en mentor
MIne øyne er like betatt
av hennes lærevillighet
Da hun sitter med visdommen
og leter etter den hos meg
Dagen i dag
Vakre ord som du gir
fulle av beundring
uten anger
aldri redselfult
aldri klyngende
med ønsker som smeker meg
letter mine ensomme skritt
Du er den jeg er
og allikevel aldri kan være
Er du her for å møte meg
speile meg morgendagen?
Gi et nytt lys
å se meg selv i?
For vi er fri i dag
fra trang og eierskap
Fri til å gi det eneste vi eier
Dagen i dag
Så ser hun deg
Det er de første skrittene du tar i dag
gatelangs nede i byen
Du presser smilet frem
når du lar ham velge den peneste rosen
og med letthet gir den til sin kjære
En letthet som unnviker ditt blikk
før han går videre inn i sin glemsel
Så ser hun deg blant alle menneskene i gaten
hun ser DEG
og du vil holde fast på hennes blikk
for du vet at uten det
vil du gli atter inn i usynligheten
Hvor drar den hen, den stille lengsel?
Hvor drar den hen,
den stille lengsel?
Henger den igjen i skyene,
slik at hver dråpe av regn
som faller på ditt ansikt
henter minnene frem?
Faller den i jorden
slik at blomstene
smiler av melankoli?
Renner den i bekkene
slik at den møter havet
med et drønn?
Slik at alle kan høre?
Our wisdom shared
The sun kisses all my freckles
leaves small proof
of the love of heaven
Skinless but never cold
I let the wind carry my thoughts
shake them and bring them
to the merge of spirits
Every thought ever thought
every feeling ever felt
is our wisdom shared
ready to be part of our breath
Så lenge siden
Jeg kan ikke lengre huske lukten av din hud
eller kjenkalle klangen i latteren din
Jeg kan ikke lengre stryke over brystet ditt
og kjenne en sitring av velkjent nærhet
Jeg kan ikke lengre nynne hele dagen
på sangen du sang meg i øret
Kun i drømme ser jeg deg
slik du en gang var
Nære, uendelig nære
Vil jeg finne hjem…
Ingen seng
gir mer enn nattens hvile
der jeg strekker meg som en søvnig katt
ut av nattens hektiske drømmer
inn i dager som går umerkelig inn i den neste
jeg undrer
har frihet den samme smaken
der jeg hører til
vil jorden gi flere svar
der føttene står støtt i sanden
vil jeg finne hjem eller
er Lengsel mitt hjemsteds navn
Sovne med en bønn for den elskede i hjertet….
På en dag som denne, kan jeg ikke dy meg for å sitere Kahlil Gibran:
"Tro ikke at dere kan styre kjærlighetens kurs, for det er kjærligheten som styrer deres kurs hvis han finner dere verdige til det.
Kjærligheten har ikke noe annet begjær enn å oppfylle seg selv. Men hvis dere elsker og må føle begjær, så la begjærene deres være disse:
Å smelte og bli til en rislende bekk som synger sin sang til natten.
Å kjenne smerten over altfor stor følsomhet.
Å bli såret over deres egen innsikt i kjærligheten.
Og å blø frivillig og med glede. Å våkne ved daggry med et bevinget hjerte og takk for en ny kjærlihetsdag.
Å komme hjem ved aftenstid full av takknemlighet.
Og deretter sovne med en bønn for den elskede i hjertet og med en lovsang på leppene."
« Forrige side — « Previous entries « Forrige side · Neste side » Next entries » — Neste side »